Kjøtt

Flatbanking, wienervals og brødsmuler

Hymne til wienerschnitzelen

En perfekt tilberedt wienerschnitzel akkompagnert av et glass øl med skumtopp, er salig og solid mat. Den digre kjøttlefsa rullet inn i sprø krumme, kom etter ryktene til Wien fra Italia på midten av 1800-tallet. Konseptet schnitzel er uhorvelig populær spise, og har sin utbredelse på nesten alle kontinenter. Men prinsippene er alltid de samme: Et stykke flatbanket kjøtt, panert og stekt gylden og lekker.

Kjært barn har ymse navn

I Japan går schnitzel under navnet tonkatsu, svinefilet dyppet i sprø panko. I italia blir den panerte godbiten servert som cotoletta alla milanesa. I Brasil som bife à parmegiana, og i Polen kan du meske deg med en kotlet schabowy. I Danmark får du schnitzelen med dreng: Sitron dandert med ansjos, kapers og høvlet pepperrot. Men her hjemme får du det brødraspdekkede kjøttet ofte servert som et tørt stykke udefinerbar hverdagstristesse, solgt som steaklets i butikken.

Flatbanket fest

Men en ekte wienerschnitzel er storslagen helgemat, lagd på mørt og sart kalvekjøtt. Hvis kalvekjøtt ikke lar seg oppdrive, kan du selvsagt erstatte den ekte varen med dens hittesøsken kylling og svin. Schnitzelen skal mørnes ved flatbanking, og tar gjerne imot litt innestengt frustrasjon. Schnitzelen blir deretter panert, det vil si dyppet i mel, egg og brødrasp slik at den får en sprø og uimotståelig overflate, og stekt gylden i diettdestruktive mengder smør.

Sjenerøs sjarm

En ekte schnitzel skal være tynn og gedigen, så sjenerøs at den henger utenfor tallerkenen, stor nok til å mette en glupsk havnearbeider. Fortær den flatbankede sjarmøren med salte kapers og frisk sitronsaft, grønne bønner, små erter, franske friterte eller stekte poteter. Fråts med glede og stolthet, en hjemmelaget wienerschnitzel er ikke alle forunt!