Ta tyren ved hornene

Hjemmelaget Toro meksikansk gryte. Herlig gryterett med tacokrydder, et sus fra 70-tallet.

La det svinge

På 80-tallet begynte ting å skje på kjøkkenet i de tusen furumøbelbesatte hjem. Trauste nordmenn hadde så smått begynt å snuse på omverdenen, og eksotiske impulser fra Østen, Italia og Grekenland satte fest og farge på helgematen. På bordet kom lagmaten moussaka og lasagne, mens løvsteik i pitabrød og kinamat nøt popularitet som datidens bao og poké. På samme tid fikk mor nok av hursmortilværelsen, og overlot kresne unger og kjøkkenenfoldige fedre til halvfabrikerte gryteretter fra pose, frossenpizza og lørdagskylling i kjekk aluform.

Pastell, pop og guilty pleasure

Mye har blitt bedre siden pastellens popperiode, men én rett har vokst seg inn i komfort-repertoaret som min ultimate guilty pleasure. Retten jeg ofte snakker lavt og i gåter om, maten jeg elsker men underkjenner som en feig fis i heisen, er udiskutabelt den beste dagen derpå maten, helt perfekt som trøstefull TV-binge-watch-dinner. Det er den meksikanske gryteretten fra den djerve spanske tyr, puttet i pose og plausibelt presentert med isberg eller kinakål. Like langt fra gourmet som en kjapp løsning på klimakrisen, er den uimotståelig krydret med elskelige erindringer om pusestoff, pudelrock og permanent, melkekort, minnebok og mokkasiner.

En meksikansk tyr i gryta

Å stå i butikken med en pose tørket tyregryte, ga meg litt av den samme, flaue følelsen som å stamme frem vanskelige, reseptbelagte ønsker på apoteket. Jeg måtte heve min egen kredibilitet og selvrespekt, og løsningen var rett og slett å lage herligheten selv. Lag ditt eget tacokrydder, så er du lang på vei selvhjulpen både til tacokveld og lørdagens gryterett. Denne meksikanske gryteretten vil blåse gymsokkene av deg, så ta deg en nostalgitur til tiåret tyren ble sluppet løs på kjøkkenet!