Gyldne pletter med gule spetter

Maispannekaker med maiskorn, egg, jalapenos og ost

Pop korn

Mais er en kornplante som opprinnelig ble dyrket av urfolk i det sørlige Mexico for ca. 10 000 år siden. De sukkulente, gule kornene fylt med søt og mild melkesaft, er sammen med den beskjedne bønnen helt uunnværlig i det mexicanske kjøkken. Samtidig her hjemme på berget bodde vi i huler, klubbet ned middagsmaten og var temmelig lunkne til agronomiske studier. Dermed fikk vi ikke øynene opp for maisens fortreffelighet før mangfoldige årtusen senere. Til gjengjeld ble maisen særdeles pop på åttitallet. Mais var den eksotiske høydaren vi drysset over salaten, statusmaten som i treenighet med isberget og den pastellrosa dressingen ble en skikkelig åttitallsslager.

Mais på boks

Etter sitt glanstiår 80-tallet, har mais hatt en fallende status. De gyldne kjernene er nå nesten like passé som vannfylte senger og mokkasiner med dusk. Men barndommens hyggeligste maisminne er hermetisert i hukommelsen – småvasne kolber på boks, datidens hippeste håndmat innsmurt i smør og salt. Designmessig har det heller ikke skjedd mye på etikettfronten, så i ren sentimentalitet kjøpte jeg med noen maiskolber preservert på stålboks, hele herligheten påtrykt et informerende og gjengivelsesnøyaktig omslag av lubne maiskolber i fullformat.

Plettfrie maispannekaker

Når det er sagt; to bokser med gule kolber blir sammenlagt sømmelige mengder mais. Og med mindre du fortærer mais i kvantum andre inntar kneipp med gulost, så rekker det en dryg stund. For å få omsetning på de gule små, må maiskornene inngå som ingrediens i noe annet. Maispannekaker, små gyldne pletter spettet med gule korn, er en smakfull og praktisk måte og få bukt på kornlageret. Pannekakene kan varieres i det uendelige akkurat som sin koreanske slektning buchimgae, og de flate kakene er saftige, lett å like, lett å spise som snacks eller tilbehør til en real chiligryte.